Fødselsdepresjon: Er jeg deprimert?

Fødselsdepresjon cover

Bæring og barseldepresjon

Fødselsdepresjon påvirker en av seks norske mødre.  Det er mange.  Jeg har vært så heldig å få høre på historiene til noen foreldre som har funnet hjelp i å bruke bæretøy.  For andre er det andre ting som blir vendepunktet.  For det blir bedre en dag.

De aller fleste har kjent på det som kalles barseltårer.  Det skjer enorme hormonelle endringer like etter fødselen.  Og en fødsel er noe av det mest skjellsettende man opplever i livet, både fysisk og psykisk.  Det kommer umiddlelbart hos de fleste: Vissheten om at man nå har ansvaret for en så liten og hjelpeløs skapning.  Samtidig har man enormt mange forventninger som man kanskje ikke engang er helt klar over at man har.  Det er en potent følelses-suppe.  Man er sjelden i livet så hudløs som like etter en fødsel.

Derfor sitter man der i nettingtrusa og strigråter to dager etter fødselen. Fordi livet er så fint.  Eller så jævlig. Eller fordi du tror du har for lite melk.  Eller fordi babyen har så fine øyenvipper.  Eller fordi du har fått bæsj på den siste rene t-skjorta. Eller alle tingene egentlig, samtidig.

Men fødselsdepresjon går utover disse normale barseltårene.  Menn kan også oppleve å føle seg nedstemt i perioden like etter at de har fått barn.  Mange ender opp med å tenke at de ikke er skikket til å ta vare på barnet fordi de ikke greier å føle glede over å ha det hos seg.  Du er ikke en dårlig forelder.  Du er bare deprimert.

Den gode nyheten er at det er hjelp å få.

Les mer om fødselsdepresjon under, og om hvordan bæring kan hjelpe noen.  Ikke nøl med å søke hjelp.  Ønsker du støtte så fortjener du å få det.  Diagnose eller ei.

Fødselsdepresjon er en depressiv tilstand som starter i de første månedene etter at man har fått barn.

Mange går inn i foreldretilværelsen med en forventning om at det skal være en lykkelig tid.

Skuffelsen kan være stor når det viser seg å være slitsomt, ensomt og tilogmed kjedelig.

Mange foreldre har stått med kolikkbarnet i armene og angret dypt og inderlig på at de lot seg selv bli far eller mor.

Det å føle slike ting i korte øyeblikk er faktisk helt normalt. Det ville være rart om du kunne stå opp annenhver time hele natta uten å føle deg som en oppvridd vaskeklut dagen etterpå.

Imidlertid kan slike negative følelser og tanker ta over hverdagen for noen. Da kaller vi det fødselsdepresjon.

Det er utrolig viktig å be om hjelp hvis du tror du er deprimert. Du er ikke alene, og det finnes god behandling.

Bare det å innrømme for noen at du sliter kan være et godt skritt på veien mot å finne rytmen og gleden i foreldrelivet.

Både fastlegen og helsestasjonen skal ta deg på alvor når du ber om hjelp med depresjon.

Gjør de mot formodning ikke det, ring en hjelpetelefon eller spør noen du kjenner om hjelp til å få den støtten du trenger.

Vanlige tegn på at du kanskje opplever fødselsdepresjon:

  • Når følelsen fra barseltiden av nedstemthet, irritabilitet, likegyldighet, tomhet eller sterk engstelse vedvarer over uker og måneder, eller blir verre
  • Når du oppdager at du ikke lenger føler glede over ting du pleier å like
  • Når du opplever forstyrret søvn og appetitt
  • Gjenstridige tanker om skyld, mindreverdighet og skam
  • Når du er uvanlig bekymret for om barnet ditt har det bra, og om du passer godt nok på. Enkelte blir svært redde for at de skal gjøre barnet sitt vondt.  Dette kan eskalere til panikk for noen.
  • Når du føler at du er den eneste som har det sånn
  • Når det blir ekstra vanskelig å sette ord på hvordan du har det
  • Når det er et slit å motivere seg til enkle ting som dusjing og klesskift

Det å lese info på nett er ikke tilstrekkelig til å stille en diagnose.  Kjenner du deg igjen i mange av disse punktene, snakk med helsestasjon eller fastlege så snart som mulig.

Ved alvorlig depresjon:

  • Hvis man er veldig alvorlig deprimert kan man få symptom på psykose, f.eks. at man ser eller hører ting som ikke andre kan se eller høre. Dette kan bl.a. være stemmer som sier at du er en dårlig forelder.  Da bør man kontakte legen for hjelp så snart som mulig.
  • Tilbakevendende tanker om døden eller at det ikke er vits i å leve. Har du slike tanker er det spesielt viktig å be om hjelp så snart som mulig.

 

Det er mange årsaker til at folk blir deprimerte generelt. Dette gjelder også for depresjon som inntrer etter fødselen.

Store omveltninger i livet kan være vanskelige å takle. Kroppen samarbeider ikke helt, og man får ikke spist og sovet som vanlig. Andre risikofaktorer er:

  • Hvis man tidligere har vært deprimert
  • Vansker i parforholdet
  • Andre livsbelastninger
  • Manglende sosialt nettverk

Men til syvende og sist: Depresjon og fødselsdepresjon kan ramme alle.  Opptil 25% av alle norske voksne kan oppleve det i løpet av livet.  Det betyr ikke at du er en svak eller en dårlig person.  Du har bare vært litt uheldig.

For noen går fødselsdepresjon over av seg selv. For de alller fleste vil den imidlertid gå over fortere med riktig hjelp.

Særlig en langvarig depresjon kan være veldig tøff for både mor, partner og barn. Derfor er det viktig å be om hjelp hvis du trenger det.

Og kjenner du noen du tror er deprimert, så gjør du dem og deg en tjeneste ved å støtte dem til å få den hjelpen de trenger.

Avhengig av hvor alvorlig depresjonen er, kan hjelpen kan bestå av:

  • Samtaleterapi med psykolog eller annen terapeut
  • Ekstra støtte og oppfølging fra helsestasjon eller fastlege
  • Antidepressive medisiner
  • Hjelp til å sette opp en strukturert plan for avlastning i hjemmet, søvn, fysisk aktivitet, kosthold osv.
  • Støtte til å få et godt samvær med barnet og med partner

 

Fastlegen og helsestasjonen er dine nærmeste til å gi hjelp eller henvise videre ved behov.

Du kan også ringe hjelpetelefoner for å snakke med noen:

Mental Helses Hjelpetelefon
(24/7)
Tlf. 116 123

Kirkens SOS
(24/7)
Tlf. 22 40 00 40

Du kan også sende dem melding via www.kirkens-sos.no. De svarer innen 24 timer.

Ikke glem at det også kan føles godt å snakke åpent med noen du stoler på: En venn, noen i familien eller en kollega.

Det viktigste er å tørre å spørre hvordan det går med dem.  Sånn egentlig.  Svarer de at alt er bra, men du føler på deg at det ikke er det? Spør en gang til, om en liten stund.  Noen ganger er det vanskelig å svare ærlig første gangen man blir spurt.  Mange er redde for å fremstå som om de ikke er glade i barnet sitt, eller som om de er en dårlig eller uegnet forelder.

Du kan:

  • Oppmuntre dem til å søke hjelp, eller evt. bli med dem til lege eller helsestasjon
  • Gi praktisk støtte -hjelpe til i huset, passe barnet en time så de får gått seg en tur alene eller noe annet.
  • Bare være der og drikke en kaffe som du lager til deg selv, uten at de må si så mye.  Noen ganger er det godt at noen bryr seg, selv om man ikke orker å gi så mye selv i en periode.
  • Huske at selv om du bryr deg veldig, så gjør det du kan, men ikke slit deg ut.

Å bære barnet nært seg er ingen kur for depresjon.  Men bæring gir gode følelser både hos bærer og barnet.  Særlig bæring mage mot mage øker produksjon av oksytosin hos begge. 

Oksytosin er et hormon som er involvert i bl.a. tilknytning.  Det er også involvert i amming -oksytosinet gjør at glatt musklatur i brystet trekker seg sammen, så melken presses ut. 

Å bære barnet nært gjør dermed at både mor og barn får gode følelser av å være nære, samtidig som det kan gjøre at melken «slipper» letter når man legger barnet til.  Oxytocin kan gi en lykkelig følelse av å være avslappet og kjærlig.  Dette trenger man ekstra hvis man er deprimert og nedfor.

Bæring kan også gi trygghet til den voksne.  Barnet får en klem av bæretøyet, og det gjør du også.   Samtidig kan du kjenne den lille kroppen inntil deg, og vite at den puster og lever.  Dette gjør at noen slapper bedre av enn om barnet ligger nedi en vogn eller en seng borte fra forelderen.

Å få til bæring i bæretøy gjør også at det å ha et barn med sterkt nærhetsbehov blir mindre hemmende i hverdagen.  Man får spist, gått på do.  Kanskje får man gått seg en tur rundt huset, uten å vekke barnet som sover trygt inntil: Man tar bare to jakker over begge to og slipper å ta på barnet ekstra klær.  Akitivitet og jevnlige måltid er ekstra viktige om man er nedfor.

Mange barn gråter mindre i bæretøy.  Det virker beroligende på nervesystemet hos nyfødte å bli holdt tett inntil.  Dette gir mindre stressbelastning for forelderen.  I tillegg kan mange få en god mestringsfølelse av å kunne stagge gråten hos den lille.  Mestring er utrolig god medisin mot depresjon.